Algoritmene mater oss med “informational junk food”

Big Data

Internett og sosiale medier har gitt oss flere nye ord og uttrykk. Filterboblen og ekkokammer er to begrep som har kommet med bruken av sosiale medier. I dette innlegget skal jeg forklare hva begrepene betyr og legge frem noen av konsekvensene som kan oppstå ved disse fenomenene. 

Fenomenet filterboblen

I boken nettverksøkonomi av Arne Krokan (2019, 89) skriver han hvordan å velge rasjonelt innebærer å ta valg som fører til en bedre tilstand. Samtidig kan rasjonelle valg handle om å ha god innsikt i konsekvensene av valgene en gjør eller konsekvensen av å mangle nødvendig informasjon om alternativene. Når vi søker etter noe på søkemotorer er funnene du får ofte basert på dine interesser, verdier og holdninger. Krokan (2019, 91) refererer til forfatter og internettaktivist Eli Pariser som i 2011 beskrev fenomenet The Filter Bubble: “What the internet is hiding from you”, hvor han viser sin bekymring for effekten av personaliserte feed-tjenester, som nyhetsfeeden til Facebook. Denne såkalte filterboblen vil komme til å påvirke hva vi snakker om, de viktige politiske samtaleemnene og at det blir opp til algoritmene som avgjør hva som når vår oppmerksomhet. Dette kan man knytte til hvordan filterboblen påvirker valgene vi tar dersom vi ikke har tilstrekkelig med informasjon om alternativene. 

Ifølge Store Norske Leksikon (2020) er fenomenet filterboble en systematisk, individuelt tilpasset avgrensning av informasjon og opplevelser på internett. Det kan føre til at vi blir stående utenfor det som egentlig foregår rundt oss. En filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på data om brukeren. Som et resultat vil dette gi brukeren bekreftelse på sine synspunkter samtidig som det gjør at algoritmene skiller ut informasjon som ikke stemmer med våre egne synspunkt. Vi får altså kun opp informasjon som matcher med det vi tidligere har søkt på, og som en konsekvens vil vi bli kapslet mer og mer inn i en egen boble med begrenset kunnskap om verden rundt oss. 

Fenomenet ekkokammer

Hånd i hånd med filterbobler møter vi på fenomenet ekkokammer. Et ekkokammer beskriver noe som blir gjentatt flere ganger, akkurat som et ekko. Det er en metaforisk beskrivelse om det som skjer rundt oss på sosiale medier. Vi kan se for oss et digital rom med mennesker som har like meninger og synspunkter. Det som blir sagt og delt vil bli bekreftet og forsterket gjennom repetisjon av de andre. Dette kan føre til at man får et ensidig syn på virkeligheten, på lik linje som filterboblen er med på å legge fram begrenset informasjon. Språkrådet (2017) beskriver ekkokammer som “den selvforsterkende effekten av at vi opererer i et nettverk som stort sett består av likesinnede, og at vi dermed for det meste kommuniserer med meningsfeller…”.  Dette har stor tilknytning til sosiale medier og hvordan tjenester som Facebook og Twitter er med på forsterke dette.

Konsekvenser

Vi mennesker liker å høre at vi har rett og at folk er enige med oss, men dette kan føre til vi mister evnen til å ta inn over oss ny informasjon og meninger. Et liv i en filterboble kan være med på å skape et forvrengt bilde av samfunnet og verden rundt oss. Jeg tror spesielt med tanke på dagens generasjoner som vokser opp på internett og sosiale medier at det kan få konsekvenser i fremtiden. En generasjon som aldri har vært vant til å måtte se på nyheter på tv har derfor heller ikke blitt eksponert for det som virkelig skjer i verden. Jeg tror at dersom vi fortsetter å leve i vår egen personaliserte filterboble så kan det være med på å svekke demokratiet og samfunnsutviklingen. Om vi ikke oppdaterer oss og deltar aktivt i debatter og beslutningsprosesser så vil det kunne true hvordan samfunnet fungerer. Samtidig tror jeg som beskrevet i starten av innlegget at filterboble og ekkokammer kan være med på å påvirke hvordan vi tenker rasjonelt og tar rasjonelle avgjørelser. Som en del av befolkningen og samfunnet har vi et ansvar om å oppføre oss fornuftig og vi skal tenke over hva vi sier og gjør. Dersom vi ikke har noen som forteller oss hva som er rett og hva som er galt, kan det få konsekvenser hvordan vi oppfører oss ovenfor hverandre.

I en TED Talk med Eli Pariser fra 2011 snakker han om hvordan blant annet Google og Facebook bruker disse algoritmene til å påvirke hvilken informasjon vi blir servert på internett. Han beskriver det som “informational junk food”, vi kan ikke bli servert junk food til hvert måltid, men det er akkurat det vi blir servert. Eli Pariser forteller at vi trenger balanse på lik linje med kostholdet. Vi trenger å få informasjon som vi kanskje finner både ukomfortable og utfordrende, og vi har godt av andre synspunkter.

Hva om du faktisk ser på nyheter og holder deg oppdatert på det som skjer, men at også nyhetene du leser er personifiserte? Tilpasset dine interesser og meninger. Hvordan skal vi da få med oss det som skjer rundt oss, når til og med nyhetene du leser er basert på deg? Hvor ligger ansvaret? Er det hos selskapene som skaper slike algoritmer og tjener masse penger, eller er det opp til hver enkelt av oss?

Personlig synes jeg at Spotify gjør en god jobb med å tilpasse spillelister etter min smak og preferanser, men føler at det er skremmende hvordan også nyhetene kan tilpasse innholdet etter meg. For vil vi virkelig ha nyheter som alltid bekrefter det vi mener?

Kilder:

Krokan, Arne. 2019. Nettverksøkonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Orgelet, Kristin Skare og Henrik Dvergsdal. 2020. “Filterboble”. Store Norske Leksikon. https://snl.no/filterboble/. Hentet 25 januar 2021

Språkrådet. 2017. “Faktaark”. https://www.sprakradet.no/globalassets/aktuelt/faktaark_aretsord_2017_bm.pdf Hentet 25 januar 2021

TED. “Beware online “filter bubbles” | Eli Pariser”. Video. https://www.youtube.com/watch?v=B8ofWFx525s Hentet 26 januar 2021

Bilde:

Photo by ev on Unsplash

1 thought on “Algoritmene mater oss med “informational junk food””

  1. Hei Hanne-Elise!

    Flott innlegg 🙂 Her viser du at du har forstått hvordan filterbobler og ekkokamre fungerer. Veldig bra at du også har greid å se sammenhengen mellom de fenomenene og anbefalningsalgoritmer. Fint at du også har inkludert bilder og videoer denne gangen. Fortsett med det gode arbeidet og lykke til videre med bloggingen 😀

Leave a Reply to Kim Cancel Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *