Blokkjeder – nei det er ingen enkel måte å forklare det på

Blokkjede forklart

Det er siste forelesning av første del av Arne Krokans program i Digital Markedsføring. Den siste forelesningen handler om blokkjeder og krypotvaluta. Du har sikkert hørt om Bitcoin, som er en digital valuta som bygger på ideen om blokkjeder, men jeg skal ikke snakke om Bitcoin. I dette innlegget skal jeg på “en enkel måte” prøve å forklare hva blokkjeder er og koble inn hvordan det kan bli brukt i Norge. Krokan forteller at blokkjeder og kryptovaluta kan komme til å løse viktige utfordringer som vi står overfor i samfunnet.

Hva er blokkjeder?

Ifølge Store Norske leksikon er blokkjeder digitale bokser som lagrer informasjon som gjøre det mulig å registrere, spore og synliggjøre informasjon om alle digitale transaksjoner. Etter hvert som data lagres opprettes det kjeder av blokker som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi. SNL beskriver kryptografi som en teknikk for å skjule informasjon. Kun de som er medlem av nettverket har muligheten til å se innholdet. Det som i dag er kjent som blokkjeder ble først beskrevet i 1991 av en gruppe forskere, men løsningen ble ikke tatt i bruk før i 2009 da Bitcoin ble utviklet.


Hvordan fungerer det?

Innholdet tar utgangspunkt i en videos “How does a blockchain work – simply explained” av Simply Explained. Se for deg en blokk, som en firkant. Den inneholder data fra transaksjoner. En transaksjon er enkelt forklart en overføring fra en person til en annen. Blokken består også av noe vi kaller for “hakkekode” eller på engelsk kjent som “hash” og hakkekoden fra blokken foran. Denne koden kan sammenlignes med et fingeravtrykk som identifiserer blokken, den er unik for hver blokk. Endres noe av innholdet i blokken, får blokken et nytt fingeravtrykk fordi det ikke lenger er den samme blokken. Denne koden er viktig, den gjør det mulig for oss å følge med på endringer i kjeden. Som sagt består blokken også av hakkekoden til den blokken foran i kjeden, som kobler de to blokkene sammen. Den første blokken i kjeden består kun av sin egen hakkekode da det er den første blokken i rekken, den opprettes når det lagres en bestemt mengde ny data.

Hva gjør løsningen så tillitsfull?

Lagring av data i blokkjeder er kjent som en sikker måte å lagre informasjon på. Løsningen benytter “proof of work” som er en metode som reduserer muligheten til å opprette en ny blokk. En slik mekanikk gjør det vanskelig å tukle eller gjøre endringer med blokkene. En annen måte blokkjeden opprettholder sikkerheten på er istedenfor å bruke en sentral administrasjon som distribuerer informasjon, som en bank, bruker løsningen “peer to peer” nettverk. Det betyr at alle som deltar i nettverket er med på å administrere og verifisere blokkene i kjeden. Når et nytt medlem blir med i nettverket får den en kopi av blokkjeden som den bruker til å verifisere at alt er som det skal. Alle som er med i nettverket må være med på skape konsensus, altså enighet. Altså skal det skapes en ny blokk i kjeden må alle i nettverket verifisere hakkekoden til nye blokken, dersom alt er som det skal og alle i nettverket er enige blir blokken lagt til i kjeden.

Fortsatt vanskelig å forstå? Det skjønner jeg. Ta en titt på videoen jeg linket til i begynnelsen av innlegget.

Hvordan kan vi ta i bruk blokkjeder? 

En nyttig måte å bruke blokkjeder på er gjennom opprettelse av kontrakter. Såkalte smarte kontrakter. Det er digitale avtaler som kan gjennomføres automatisk uten at man trenger å møte den andre personen. Et eksempel kan være at gjennom opprettelsen av en digital innsamlingsaksjon. Gjennom smarte kontrakter trenger man ikke en tredjepart som kontrollerer pengene, men alt skjer automatisk gjennom distribusjon av blokkjeden. Arne Korkan forteller om hvordan land med samfunn preget av korrupsjon og mistillit til sine tredje parter har løsninger med bruk av blokkjedeteknologi vært til stor samfunnsnytte.

Eksempel på bruk av blokkjeder i helsesektoren

I Norge i dag har vi en god og legitim måte å styre på, sammenlignet med andre land. Vi har derfor allerede gode løsninger på problemstillinger som blokkjeder kan løse. Jeg tror det kan være en av grunnen til  at denne løsningen ikke veldig etablert i Norge enda. Men vi ser at dette er en løsning som kan være nyttig å bruke i ulike sektorer. En sektor det kan være nyttig å ta i bruk slik teknologi er i helsesektoren. En rapport fra Deloitte fra 2018 tar for seg hva blokkjeder er og hvilket potensial og barrierer det kan ha i norsk offentlig sektor. Helse Norge er avhengig av god behandling av pasienter, og manglende informasjon og helsedata kan være avgjørende for liv. I rapporten til Deloitte skriver de at helsetjenester mangler en enkel og sikker tilgang til nødvendige helseopplysninger gjennom et pasientforløp. Vi trenger derfor gode løsninger som utnytter helsedataen til pasienter på en effektiv og trygg måte. Det er her blokkjeder kan være løsningen for behandling av helsedata. En blokkjede kan være med på åpne opp for en ny tilgang til å styre informasjon om egen helsehistorikk. Ved hjelp av signatur eller fingeravtrykk kan helsejournalen til pasienter lager på en bokkjede. Dersom noen trenger tilgang til denne informasjonen varsles pasienten og han eller hun må gi samtykke.“En rekke private aktører er allerede i gang med å utvikle blokkjede baserte løsninger for helsetjenesten”, skriver Deloitte (2018) i rapporten. Et land som allerede bruker slik teknologi er Estland som bruker det til identifisering ved innlogging. I tillegg til at det loggføres hvem som har hatt tilgang til informasjonen. Dette gir pasienter oversikt over sine egne helsedata om hvem som har hatt innsikt i dataen.

Eksempel på blokkjeder gjennom deling av politiattester 

Et annet eksempel fra rapporten til Deloitte (2018) tar for seg hvordan blokkjeder kan bli benyttet innen fullmakt og politiattester. Flere yrker og studier krever at du legger frem politiattest. En politiattest gir innsikt i en persons oppføring i politiregistre. En politiattest blir sendt via digital postkasse og kan videre sendes direkte til mottakeren. En slik attest fungerer som en forsikring om at vedkommende ikke har brutt noen lover innen det område hun eller han skal opptre i. Men spørsmålet er jo hvordan kan en mottaker egentlig vite om politiattesten er tuklet med, og hvordan kan man vite at politiattesten skal brukes til det formålet den skal brukes til? Dette er spørsmål som Deloitte (2018) opplyser om. En måte å benytte blokkjeder på ved fremvisning av politiattester er ved å overføre politiattesten på en blokkjede. Ved å gjøre dette vil mottakeren være sikker på at attesten ikke er redigert eller tuklet med. Det er altså ingen “mellommann”, det vil si at politiattesten har ikke vært gjennom den personen attesten gjelder for. For at det skal være en sikker måte å bruke en slik løsning må rettigheten til å dele attestene ligge hos politiet slik at de kan verifisere de som skal motta attestene. Slike løsninger har selvfølgelig begrensninger da spesielt informasjon fra politiet er sensitivt og skal ikke deles med hvem som helst. Dette er også knyttet til blokkjede i helsesektoren. 

Etter å ha fått en bedre forståelse på hva blokkjeder er og hva det faktisk kan brukes til så tror jeg at mulighetene for slike løsninger er store ikke bare i andre land, men også i Norge. Jeg tror at det å få slike løsninger inn i sektorer som allerede er store og omfattende kommer til å ta tid.

Kilder:

Lie, Ken Siva og Harald Øverby. 2020. “Blokkjede”. Store norske leksikon. https://snl.no/blokkjede Hentet 28. januar 2021

Knapskog, Svein Johan og Øyvind Eilertsen. 2019. “kryptografi” Store norske leksikon https://snl.no/kryptografi Hentet 28. januar 2021

Simply Explained “How does a blockchain work – Simply Explained”. Video https://www.youtube.com/watch?v=SSo_EIwHSd4&t=213s Hentet 28. januar 2021

Deloitte AS. 2018. “Distribuert Sannhet – Potensial og barrierer for blokkjeder i norsk offentlig sektor”. https://www.regjeringen.no/contentassets/f5db1086d5324ec786f440afcb5cde52/blokkjeder_offentlig_sektor_deloitte.pdf Hentet 29. januar 2021

Bilde:

Image by Pete Linforth from Pixabay 

1 thought on “Blokkjeder – nei det er ingen enkel måte å forklare det på”

  1. Hei Hanne-Elise!

    Veldig godt skrevet 🙂 Du forklarer på en lettfattelig måte og det er tydelig at du har brukt mye tid på dette innlegget. Du drøfter rundt gode eksempler, viser til gode kilder og har skrevet rikelig med tekst. Stort pluss til deg for å ha greid å forklare hvordan blockchain fungerer nøyaktig. Som du sier, så er dette et veldig vanskelig tema. Morsom overskrift forresten!

    Godt jobbet og masse lykke til videre med bloggingen! 😀

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *